Your browser doesn't use javascript, please activate for a better user experience!

Poker-NM er litt ekstra spesielt for meg, for første gang jeg var i Dublin trodde jeg at det bare skulle bli med den ene gangen, siden jeg hadde fått kreft og legene ga beskjed om at jeg hadde kort tid igjen å leve. Nå er det fjerde gang jeg er her, og det er alltid like hyggelig. Jeg har så mange gode venner her at det er nesten ikke sant.

NM er en av verdens største turneringer. Det er jo helt rått! Dette er nok også verdens fineste pokerarrangement utenom VM. Tenk at Frode Fagerli har gjort alt dette på egenhånd! Han gjør ikke det nå lenger, for nå er det så stort, men han gjorde jo det fra begynnelsen og han har gjort det større og større hvert år. Det var rekord i fjor og det blir enda flere i år. Det er så fantastisk at det går ikke an!

Thor ved pokerbordet under hovedturneringen i Dublin.

Poker-NM er egentlig er merkelig fenomen, for vi kan sitte 500 fulle nordmenn og spille poker hele natten og det er aldri bråk, aldri noe som skjer. Alle er blide og hyggelige. Og halvparten er fyllesyke dagen etterpå, men det hører med til turen. Det er en fantastisk stemning her.

Jeg spilte tidlig poker i Norge, tilbake på 70- og 80-tallet, men det var ikke så mange andre som spilte. Jeg måtte flytte til Amerika for å være med på sirkuset. Det var jo det livet jeg ville leve, det å spille poker, for jeg hadde mye moro rundt det og gjorde det også ganske bra og det ga meg penger til å gamble på andre ting. Det har vært eventyrlig gøy å se denne utviklingen i Norge.

Jeg har jo lært mye selv de siste årene. Disse norske ungguttene er jo fryktelig gode, og jeg har vært nødt til å tilpasse meg litt, men jeg klarer jo å kjempe med dem innimellom likevel. De beste nordmennene er jo i verdenstoppen, så det er gøy å være rundt dem, gøy å høre dem snakke poker. Det har utviklet seg masse. Jeg lærer daglig.

Vi kommer jo fra et land hvor det ikke er lov å spille ordentlig engang – derfor ender vi opp i Dublin. Pokeren samler så mange mennesker fra ulike grupper i samfunnslivet. Det er jo et par milliardærer her og de kommer ikke hit for å vinne 600 euro. De kommer hit for å hygge seg. De har verdens beste opplevelse. Vi har idrettsstjerner, kjendiser. De koser seg, alle sammen. Det er ikke mange miljøer som er sånn.

Det finnes ikke én sur tone på en hel uke. Bare blide ansikter. Det synes jeg er hyggelig å se. Jeg var jo i den harde kjernen, hvor folk var sure og grinete og tålte ikke å tape. Men det gjør vi her.

Jeg synes også at det er veldig hyggelig at TV 2 satser stort på dette. Det er vel ene og alene fordi sendingene deres har vært kjempepopulære og seertallene veldig høye. Alle mennesker har spilt litt poker og vet hva det går ut på, og synes det er spennende å se på. Jeg snakket med TV 2-gutta og de forteller at seertallene er så gode at de nesten ikke trodde på dem.

Men dette er ikke noe tak. Dette er bare begynnelsen. Når poker blir lovlig i Norge, kommer interessen til å gå igjennom taket. Jeg har ikke noen tall på det, men poker må være den største folkesporten i verden. Det er enormt populært over hele verden. Og her i Dublin ser vi hvorfor.